Russland og Pjonyjang
Innlegg til klassekampen - ikke antatt.
Under vignetten «Stakkars Russland» fremmer Kataryna Pedersen et skarpt innlegg mot Astor Reigstads forsvar av Russlands idrettsutøvere og som fremmer påstand om at utestengelse av russiske idrettsutøvere er politisk motivert.
Kataryna Pedersen påstår videre at «Reigstads innlegg inneholder språkbruk, retorikk og formuleringer som jeg kjenner fra statlig russisk propagandamedier».
Jeg også følger med på russiske medier, men vil avholde meg lenge fra å kalle dette propaganda. Etter å fulgt norske medier i de norske dopingsakene til Martin Sundby og Therese Johaug, ser jeg det som legitimt også at Russland forsvarer seg og sine idrettsutøvere og er forbannet over den behandlingen de har fått av det internasjonale samfunnet. Jeg er selv forbannet over vestens ensidige fordømmelse av russiske idrettsutøvere som blir utestengt av viktige idrettbegivenheter som OL på grunn av indisier.
Utestegningen av idrettsutøvere som har testet positivt, har jeg ingen problemer med, men å utestenge en hel nasjon og til og med fra Para Olympic, gjør meg så forbannet at jeg for eksempel boikottet og ikke fulgte på sendingene fra Rio Ol og heller ikke kommer til å følge på sendingene fra Pyongyang i Korea.
Når det gjelder gjenåpning av RUADA (det Russiske WADA-kontoret) har Russland gått langt i å oppfylle alle krav WADA har krevd, men tilleggskravene som her blir stilt, er jeg usikker på om det noengang blir åpnet. Den viktigste grunnen er kravet om at Russland skal godta, uten forbehold, McLaren rapporten og innrømme at de har stått bak statlig sponset doping. Dette nekter Russland (Putin) for, og med den kunnskapen jeg har om Russisk stolthet og ære, kommer denne innrømmelsen aldri. Ikke uten at det foreligger håndfaste bevis og det russiske folk vil krever dette. I så fall så går USAs våte drøm om regimeskifte i Russland i oppfyllelse.
Begynnelsen til dette korstoget mot russisk idrett startet med at Julia Steponava ble tatt for doping i Russland 15. februar 2013. Julia var gift med Vitaly Steponov som tidligere jobbet i RUSADA. Begge «rømte» til Tyskland og ble kronvitner i dokumentaren til ARD som ble vist på norsk TV i 2014. Programmet var spekket med anklager mot utøvere, idrettsledere og myndighetene.
Sterke beskyldninger fra Ekteparet Julia Stepanova og Vitalij Stepanov som var sentrale figurer i dokumentaren og bakgrunn til McLaren rapporten. Ekteparet er nå bosatt i USA. Hva de lever av er ikke opplyst.
Grigorij Rodtsjenkov var leder av dopinglaboratoriet i Moskva fram til 2015, også under Sotsji-OL 2014. Etter at WADA avslørte systematisk doping, fekk han sparken. Han rømte til USA, der han har forklart i detalj det han visste om russisk doping. For dette er han plassert under FBIs vitnevern og oppholder i dag på ukjent adresse.
Han var en sentral kilde for McLaren-rapporten, og har der lagt fram sin dagbok med detaljerte opplysningar frå sin tid som laboratorieleder i Moskva. Hva han har fått betalt for disse vitneprovene vites ikke, men han lider ingen nød i USA.
At det har foregått omfattende doping i Russland er jeg ikke i tvil om, men den saken er de ikke alene om i idretten. USA har ikke mye å skryte av i så henseende, heller ikke Norge. Men å utelukke en hel nasjon fra viktige idrettsbegivenheter på diskutable indisier, er å gå for langt.
Visstnok har IOC bestemt at tidligere idrettsutøvere som har blitt tatt for doping, skal utelukkes fra OL i all framtid. Om det blitt stående, kan det ikke bare gjelde Russland, men alle nasjoner, ikke sant?
Alf Schønhardt
Pensjonist.